Din mentale Instagramkonto

12 aug

Skansen Fyr

Wow. For en sommer det har vært.
Jeg føler at jeg har vært ute i solskinn siden slutten av april – enten på en av mange gåturer, til sjøs, liggende i hengekøya eller med fingrene i blomsterkrukker og bed.
Sommeren blir så mye lengre når det er slik, noe som gjør at jeg føler meg ekstra godt rustet til høststormene setter inn. Ja – jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg gleder meg litt…
Mørke høstkvelder, telys, røsslyng og lukta av fårikål har også sin sjarme!

Blant mine gode minner fra denne sommeren er en fin uke sammen med datteren min i Nice. Foruten at det var særdeles hyggelig å tilbringe uforstyrret tid med husets tenåring, ble mine tidlige morgenturer et høydepunkt. Å vandre rundt i gamlebyen før alle andre turister var på plass, gå opp på høyden ved Rivieraen før sola hadde fått ordentlig tak og rusle i båthavna med alle de fargerike båtene. For ikke å glemme den morgenen jeg kom til en åpen plass full av blomstrende Mimosatrær. Wow!

Eller da vi inviterte til familiefest på hytta. I utgangspunktet fryktet vi at ingen kunne komme. Det var tross alt midt i fellesferien. Da er det desto hyggeligere at alle svarte ja! Utvekslingen av gode minner, nyte mat og drikke ute, latteren og gleden ved å møtes er ting jeg tar med meg videre.

I mange år har vi snakket om å ta sjøveien inn til byen (Trondheim). Vi har en gammel snekke. Båter skal, i følge min mann, ha personlighet! På en av årets varmeste dager satte vi kursen mot Trondheim i fantastisk vær. Altså – det er noe magisk med å komme inn til verdens vennligste by fra sjøsida. Passere vakre Munkholmen og Skansen Fyr… Vinke til andre sommerglade trøndere på vei inn eller ut av havna. Du verden!

Når det er sagt er noe av det beste jeg vet å komme hjem fra ferie. Borte bra, men hjemme best! Uten å kunne skryte på meg all verdens til hage, må jeg si at jeg hvert år er spent på hva som blomstrer og hva som har takket for seg. I år kom jeg hjem til en såkasse full av de flotteste valmuer. Enkle blomstergleder er ikke til å kimse av!

Vel hjemme er det også fint å kunne tenke tilbake på det som har skjedd i sommer. Minnene setter seg i hjernen som mentale bilder fra situasjoner, opplevelser og sanseinntrykk. Vær bevisst på at du har et bildearkiv av de sjeldne med deg hele tiden. Ta deg tid til å «bla i» bildene en gang i mellom.
De du setter mest pris på kan du «forstørre og ramme inn» i en mental gullramme! På den måten blir de lettere synlige inni ditt eget hode og kan hentes fram på dager hvor solen ikke skinner og du trenger noe vakkert å tenke på. Det er mye god mental næring i et godt ferieminne.
Å kunne tenke tilbake på noe fint øker også takknemlighetsfølelsen. Jeg synes det er viktig å dvele ved det en gang i blant.

Hjernen har ingen begrensning med hensyn til antall bilder du lagrer, så her er det bare å pøse på. Er du god til å visualisere kan du også legge på relevante lyder og lukter oppå bildet du ønsker å forsterke. Deretter kan du lukke øynene og gå inn i det mentale bildet fullt og helt. Jeg lover at du vil kjenne at det gjør deg godt! Og når andre spør hvorfor du smiler, kan du bare fortelle at du sjekket din mentale Instragramkonto 🙂

Hvilke bilder vil du ta fram fra denne sommeren?

 

 

Ny ministerpost?

10 nov

inspirasjonsministerVi er tilbake i hverdagen etter valget. De nye ministrene har kommet ut på slottsplassen og mottatt blomster fra familie og venner. Pressen har allerede gjort dypdykk i tidligere feiltrinn, og lett etter ”juicy” uttalelser fra way back when. Det må vi sikkert slite med noen uker til.

Jeg hadde sett fram mot en skikkelige nyhet. Som for eksempel en egen minister for glede og oppmuntring. Eller kanskje en egen minister for tilstedeværelse og takknemlighet? Hva med en egen inspirasjonsminister? Det hadde vært noe i tider hvor de virkelig store utfordringene står i kø, og motløsheten sakte men sikkert siger inn over Europa.

Denne ministeren skulle hatt ansvaret for sette fokus på de gode tiltakene mennesker i mellom. Arbeid som bidrar til mer livsglede i vårt langstrakte land. Tiltak som har vært, og er med på å gjøre en forskjell for noen eller for mange. Hun eller han skulle satt spotlighten på personer som ofrer alt for at andre skal lykkes og tiltak som gjør det umulige mulig. Vist fram ildsjelene og deres historier slik at vi andre kunne lære om innsatsvilje og gode gjerninger.

På den måten kunne vi daglig via oppslag i presse hentet inspirasjon og kunnskap fra andre gode inspirasjons-ambassadører. Vi kunne latt oss inspirere av at dette var ”vanlige folk” som deg og meg, men med en ukuelig vilje til å få til noe og kanskje til og med har lyktes mot alle odds. Og ildsjelene kunne fått sine velfortjente minutter i rampelyset.

Inspirasjonsministeren skulle også ha minnet oss på hvor viktig det er å være takknemlig. Og her i Norge har vi mange grunner til det. Ikke bare fordi vi har tilgang til mat, hus og klær – men også fordi vi lever i frihet med muligheter som strekker seg lenger enn langt.

Tenk deg hvilke ringvirkninger dette ville ha skapt…Vi ville bli inspirert til å sette i gang egne, små gledesprosjekter og løfte både oss selv og andre til nye høyder. Og har vi ikke lyst til å involvere andre kunne vi starte med oss selv. Hver og en – sin egen lykkes smed. For det er vi faktisk!

Inspirasjonsministeren ville nok satt pris på å høre om tiltaket som er satt i gang her i Trondheim. Trondheim skal nemlig bli verdens vennligste by. Tiltaket er like enkelt som det er genialt. For vennlighet kommer i mange former – et smil, en hjelpende hånd eller et klapp på skulderen. Et oppmuntrende blikk, et ord som varmer eller en god klem.
Jeg kan ikke finne en eneste grunn til ikke å delta – inspirasjonsminister eller ikke!